SEILAND

På friluftslivstudiet i Alta er vi på tur. -Stort sett hele tida, og dette fører såklart til at det blir noe/en svær del mindre fotografering. For det blir jo til at man tar mindre bilder når man er en større gruppe på tur, iallefall i mitt tilfelle.

Denne uken var vi på den nydelige og grønnkledde øya Seiland for å følge samene og være med på reindrifta. Jeg hadde pakka med meg alt av fotoutstyr til møtet den rå fjelløya både isbreer, fosser og rein, men det ble visst ikke så mye med denne billedtakinga... Regnet trengte seg nemlig fornøyd inn gjennom lavvoduken og påfølgende sovepose, så forkjølelsen kom stormende etter en fuktig natt. -Leirlivet er forøvrig ikke å forakte, og etter iallefall én fjelltur smakte blodpannekaka godt, og det er sikkert god medisin ;-)

Jeg deler likevel noen bilder som ble til.



En fuktig leir, forviget med et fuktig kamera...


Et klassisk-standard-høst-fotograferings-resultat


Høstfjell og skiftende lys. -Og enda brukte jeg ikke noe fototid her.


Nourtageašjiehkki

Vinteren er her om ikke lenge...
Hvite fjell og vidder, millioner av stjerner å se, og nordlys som farger de svarteste rom i grønt og lilla. Å stå ute ikledd ull med kamera, puste ut frostrøyken, kjenne det fryser til under nesen og høre kulda knitre under føttene... Da har man gode øyeblikk i livet. Ta vare på dem. Leveggen er et godt stativ.

HØST&BARMARKSTRENING

Alta-Vadsø-Kirkenes-Pasvik-Kirkenes-Vadsø-Alta, og der var helga over... Det ble noen bilder i løpet av Varanger Trekkhundklubb´s høstsamling i Pasvik denne gang.

Dagene er preget av høstfargenes sterkeste metningstid, og den krystallklare lufta som varsler vinterens ankomst om ikke for lenge. De sterke solstrålene skimtes mellom trærne, og vi suser avgårde med 15 hunder som trenes til vinter´n.

Mot kvelden blir det raskt mørkt, og skogen sender lange skygger. Lufta er kald, men bål og en armkrok varmer godt. I skogen rundt står det ikke mindre enn 178 huskyer som uler natta velkommen under den stjerneklare himmelen.




Høstfargene er nydelige i Pasvik om dagen!


Skogen suser forbi i farten til disse bikkjene... Var det slik det var?


Mollis nyter pausen..




"Teknisk" pause med kos og spannjusteringer.


Denne dama har pynta seg til kvelds.

SKOG.RÅSTA.HØST.

Tunge trær ispedd fargerike bjørk preger skogen Råsta drar meg gjennom. Den klare høstlufta har kledd meg i ull, og jeg kjenner vinden kjøle ned kinn og never.

Råsta løper godt, og jeg sitter på sykkelen og trør i takt. Jeg passer på å holde båndet unna hjulet mens jeg nyter skogen som passerer i sidene. Fotoapparatet hviler på ryggen, og det er lenge siden det er brukt fornuftig nå. Kanskje blir det noe idag.

Rodenstocken savner et mer levende, vått og fargerikt lynglandskap, så tela får vise om den kan samarbeide i dag. Råsta bistår, og fotografen prøver.

ARKIVDRYSS

Søndager er til for kos og kvalitetstid. Her i Alta er dagen blitt nyttet til å gå gjennom 6 mapper med rodenstockbilder fra i sommer. Der lå det omtrent 1000 bilder, og av de var masse/mest søppel. Men noe var det jo å like.

Jeg og min rodenstock gleder oss forresten fryktelig til frosten kommer! Da blir det krystalljakt og fargesprakende bilder!


Til Roy fra kjæresten din med rodenstocken sin.


Det kan være vakkert i gjørma! Om man ser.

NOE AV HVERT.

Tiden har virkelig gått unna den siste tiden! Det ble ikke mye fotografering i sommer, og heller ikke nå på seinsommern. Men det er nok av tid til å ta igjen de bildene jeg kanskje ikke tok.. Etter Lofoten hat jeg vært på tur i nydelige Nordreisa, og plutselig ble jeg friluftslivstudent i Alta. Så her er kun en liten oppdatering på noe av det som ble til i tiden som nylig er forbi. Litt forskjellig av litt av hvert, men det får gå for nå. Jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger.



Malamutten Vierma slenger på pelsen i Reisa.

Fargene er så sterke i dette kveldsslyset... For et lys det virkelig var!


Min kjære Roy og Vierma er her på kveldsvandring i Reisa. Turen ble preget av en forferdelig varme, men med nydelige stemninger.


-Og aldri før har jeg opplevd så mye mygg som på denne turen...


Himmelen i Varanger er større enn hva jeg kan huske å ha opplevd før. Det finnes utrolige fargenyanser og spennende skylag.


Og for et lys!! Det var faktisk slik at jeg fikk det vanskelig med fotograferingen...



Havet under lysskiftet, en måke forbi.



Her har også rodenstocken fått kjørt seg litt, denne gang skjedde det i Karasjoks skoger.



Så endte jeg opp i Alta. Her er det barmarkstrening og full fart!